Medmenneskelighet spiser strategi til frokost

Hvorfor blir jeg så engasjert av Giske-saken? Jeg har jobbet med kommunikasjon i over 20 år og har vært politisk interessert enda lengre. Jeg kjenner både mediene og politikken ganske godt. Faglig sett kan jeg både analysere og forklare hva som skjer og hva som står på spill. Men Metoo-sakene går langt forbi analysene.

Svaret på mitt engasjement kom på mange måter i en kommentar i Medier24 i dag tidlig. «Estetikken felte Trond Giske» skriver to kriserådgivere i PR-byrået Geelmuyden Kiese. «Hvis «mesterstrategen» Trond Giske hadde valgt en annen krisestrategi, kunne han overlevd», skriver de to, før de går videre på å analysere ulike krisestrategier Trond Giske kunne valgt. Innlegget burde vært merket med «redaksjonell reklame».

Men de skal ha takk likevel, for endelig falt årsaken til mitt engasjement på plass hos meg. Den siste uka har vært preget av nettopp analyser, forklaringer, strategier og – ikke minst – maktspill. Det har vært diskutert fakta og meninger, og mange av de som sårt savner Trond Giske i politikken har snakket om realitetene i den konkrete hendelsen og den aktuelle videoen. Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjeldheim, skrev saken «Moralismen er den nye partipressen» som jeg følte sterkt for å kommentere. Det ble til en interessant diskusjon i kommentarfeltet, et sted jeg har forsøkt å unngå tidligere. Heldigvis ble det også mye positivt ut av det og mange har takket for det jeg skrev:

Nei Skjalg, her bommer du dessverre. I likhet med Giske selv. I en situasjon med tapt omdømme og tillit handler ikke dette om fakta rundt denne ene videoen. Det handler ikke om moralisering eller heksejakt. Det handler om selve kjernen i Metoo, som bagatelliseringen av Giskes forståelse av blir til den egentlige undergravingen av. For de som i tiår har vært utsatt for Giske, og ikke minst de som har vært langt verre enn han igjen, er denne videoen – om enn så uskyldig situasjonen faktisk var – en klam påminnelse om det de har vært ofte for. Og ikke bare det. Det er med på å så en tvil om varslingen, ja hele Metoo, faktisk har hatt en betydning eller om vi er på full fart tilbake til fortiden bare de skyldige har lagt seg flat lenge nok. For meg er det komplett uforståelig at en superpolitiker som Giske, som skal være den beste i landet til å ta temperaturen på velgerne, ikke forstår dette.

Jeg er glad for at det stort sett er konsensus rundt dette i pressen, for det gir et håp om at erkjennelsene etter Metoo ikke slipper taket så lett. Det er et sunnhetstegn. Og så tror jeg at reaksjonene innad i AP har noen tilleggsdimensjoner. Blant annet godt oppsummert av Frank Rossavik i Aftenposten i dag:

«De fleste i Ap, tipper jeg, vil se dette i videoen: En mann som ikke har skjønt alvoret i sakene han måtte trekke seg for, og som kanskje til og med peker nese til dem. En mann som når som helst kan sette partiet i forlegenhet ved å havne i «situasjoner» på byen. En mann som ikke besitter selvdisiplin nok til å inneha de fremste vervene.»

Denne saken må ikke få lov til å handle om riktig eller feil valg av strategi. Både som fagperson og menneske blir jeg opprørt på vegne av egen bransje, i dag representert ved Geelmuyden Kiese. Metoo-sakene, og det fundamentale skiftet i bevissthet som de representerer, handler om noe helt annet. De handler rett og slett om medmenneskelighet og empati. Som Frank Rossavik skriver så handler det om man virkelig har skjønt alvoret i det man har måtte trekke seg for, ikke bare om man har «skjønt det» som en strategisk øvelse for å komme seg raskest mulig i spill igjen. Det handler heller slett ikke om man har valgt riktig eller feil strategi i forhold til å oppnå målet om å få makt igjen. Hvis dette er perspektivet Geelmuyden Kiese gir råd ut fra, så håper jeg inderlig ikke at de har mange Metoo-klienter på kundelista si.

Hverken Giske, eller andre Metoo-felte politikere, kommer seg videre før de trykker pause på strategiknappen og tar inn over seg alvoret. Det er tid for refleksjon og ikke for strategi. Det er tid for å undersøke sin egen blindsone. Det virker heldigvis som om både for tidlige og for grunne comback blir stoppet på oppløpssiden. Det er i hvert fall lov å håpe.

Til slutt, klok av skade etter å ha lest kommentarfeltene: Jeg er ikke, eller har ikke vært, aktiv i Arbeiderpartiet. Jeg jobber til daglig i Oslo kommune, men ikke som politisk ansatt. Selv om Oslo per i dag er styrt av AP, SV og MDG har jeg ingen bindinger til noen av disse. Det lille av arbeidsdagen jeg har brukt på dette innlegget belastes min fleksitidskonto. Jeg har heller ikke noe kjærlighetsforhold til noen Ap-politikere, Metoo-ofre eller noen journalister som har skrevet om saken.

Hvis jeg skal anbefale et ytterligere perspektiv på saken, må det være denne kommentaren i Dagbladet:

Giskes Hovmod


Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s