Kofi Annan – mannen som fylte Hammarskjölds sko

Lørdag kom den triste beskjeden om at Kofi Annan har gått bort. Verden har mistet en moralsk styrke på linje med et av Annans egne forbilder – FNs andre generalsekretær Dag Hammarskjöld.

Verden trenger flere av Kofi Annan og Thorvald Stoltenberg, ikke færre. Nå er de begge borte, raskt og med kort mellomrom. De hadde begge mye til felles med Hammarskjöld. Som et minne over disse tre fredens vaktmestere publiserer jeg dette innlegget som jeg i sin tid skrev på 50-årsdagen for Dag Hammarskjöld bortgang.

I dag, 18. september 2011, er det 50 år siden Dag Hammarskjöld døde.  FN mistet ved hans dødsfall en av de beste lederne verdenssamfunnet har sett. En klar og tydelig røst som tidlig viste at moral og prinsippfasthet danner den beste grunn for internasjonalt lederskap.

Dag Hammarskjöld fotografert på en av sine legendariske pressekonferanser. Foto: UN/DPI.

I løpet av de siste 50 årene har mange generalsekretærer kommet og gått i FN. Likevel er Hammarskjöld, som var den andre i rekken, en av de mest omtalte. Det er mange årsaker til det. Først og fremst har det kanskje blitt slik fordi det slett ikke var meningen av Hammarskjöld skulle utmerke seg som generalsekretær. Da nordmannen Trygve Lie skulle erstattes som generalsekretær var det sterke motsetninger stormaktene imellom. Det var vanskelig å enes om en kandidat. Hammarskjöld var ikke noe kjent navn i FN-kretser, men da hans navn kom opp ble han omtalt som en stillfaren administrator. En kompromissets mann ble det sagt, noe stormaktene kunne enes om. Det spesielle ved utnevnelsen var at Hammarskjöld ikke var en offisiell kandidat, og ikke en gang selv visste han at hans navn var på bordet i diskusjonen og toppjobben i FN. 31. mars 1953, dagen før utnevnelsen, ble han konfrontert med rykter om at han kunne være en aktuell kandidat. ”Jeg kunne forstått det om det var i morgen, men selv da ville jeg regnet det som en grusom spøk”, var hans kommentar til ryktene. Dagen etter kom telegrammet om at han var valgt.

Tydelig lederskap
Historien skulle vise at FN fikk alt annet en en ”stillfaren administrator”. Skiftet kom allerede da Hammarskjöld ankom New York og erklærte at ”I min nye offisielle stilling bør privatmannen forsvinne og den internasjonale samfunnstjener overta”. På denne måten kom han med en tydelig programerklæring som skulle vise seg å danne grunnlag for hans moralske lederskap. Han skapte sin egen lederstil, og tolket FN-paktens artikkel 99 i en klart utvidende forstand. Her heter det at ”Generalsekretæren kan henlede Sikkerhetsrådets oppmerksomhet på alle forhold som etter hans oppfatning kan true opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet”. Denne artikkelen brukte han for alt det var verd, og Sikkerhetsrådet ble ikke spart for rapporter i hans tid som generalsekretær. Han tok klar styring på FN sekretariatet og formet på mange måter en ny internasjonal tjenestemannsstand  gjennom sitt lederskap.

Da Kofi Annan var generalsekretær holdt han en forelesning som han kalte ”Dag Hamarskjöld and the 21st Century”. Her gir han et klart bilde av noe av den arven Hammarskjöld har etterlatt seg – ikke bare til etterfølgende generalsekretærer men til alle internasjonale tjenestemenn og kvinner:

“His wisdom and his modesty, his unimpeachable integrity and single-minded devotion to duty, have set a standard for all servants of the international community – and especially, of course for his successors – which is simply impossible to live up to. There can be no better rule of thumb for a Secretary-General, as he approaches each new challenge or crisis, than to ask himself, how would Hammarskjöld have handled this?´”

John F.  Kennedy på sin side omtalte Hammarskjöld som “vårt århundres største statsmann”.

Stor arbeidskapasitet
En annen årsak til at Hammarskjöld fortsatt blir husket og trukket frem var hans store arbeidskapasitet og intellektuelle styrke.  Han gikk foran med et godt eksempel og satte sin ære i å arbeide hardere og ha bedre oversikt enn alle andre. Hans altomfattende virksomhet skapte tid tider uro hos medlemslandene og det ble stilt spørsmålstegn ved hans lederskap og tidsbruk. Ved en anledning var det Hovedforsamlingens administrasjonskomite som uttrykte sin uro i forhold til alle de utredningene som generalsekretæren tok initiativet til. Andy Cordier, på den tiden Hammarskjölds høyre hånd, beroliget med følgende uttalelse: ”hvis en undersekretær leverer et dokument på hans kontor mandag kveld, blir det behandlet tirsdag morgen. Mener komiteen at det bør sendes tilbake ved midnatt?”.

I tillegg til å inneha det som omtales som verdens vanskeligste jobb klarte Dag Hammarskjöld å ivareta sitt brede interessespekter innenfor billedkunst, litteratur, musikk, filosofi og friluftsliv. En diplomat forteller at han midt under Suez-krisen, en av de mest betente i Hammarskjölds periode som generalsekretær, ga generalsekretæren en bok i gave. Allerede dagen etter fikk han et takkebrev fra Hammarskjöld som hadde lest boken og hadde hatt stor glede av den.

Veimerker
Og så var det dagboken da – disse veimerkene. Dag Hammarskjöld skrev ned små tanker for seg selv underveis i livet, som små veimerker som han selv kalte dem. Han forsøkte å skrive uten tanke på at de skulle bli lest, men etter hvert som han ble verdenskjent skjønte han at de kom til å bli lest etter hans død. Veimerkene omhandler i stor grad Hammarskjölds indre diskusjoner med seg selv. Om tro og tvil, moral, utilstrekkelighet, barndom, håpløshet og døden. For å nevne noe. Hans liv er et studie i seg selv, og her er mye å lære både om lederskap og om livet i seg selv. Biografier, taler, dokumenter og Veimerker er for den interesserte leser et skattkammer som kan anbefales. Evig aktuelt for den som er interessert i å bli kjent med en bemerkelsesverdig personlighet, og evig aktuelle tanker også over 50 år etter de var skrevet. Som denne passasjen fra Veimerker, som gjerne kan relateres til sommerens hendelser her i Oslo:

”Sann er bare den verdighet som ikke forringes av andres likegyldighet”.

Kanskje kan dette også være en god innledning til åpningen av FNs 66. Generalforsamling som finner sted 19. – 23. september. Selv om mye er forandret ville nok Hammarskjöld nikket gjenkjennende til en del av sakene som befinner seg på sakskartet. Spørsmålet om Palestina for eksempel. Kanskje er det ikke så dumt å tenke som Kofi Annan – hva ville Hammarskjöld ha gjort?

Dag Hammarskjöld døde altså 18. September 1961 i en flyulykke i Kongo. Han var en sterk generalsekretær og det diskuteres ennå om flyet styret ved et uhell eller ikke. I dagens utgave av Dagbladet kan du lese mer om dette.

Som seg hør og bør skal Hammarskjöld selv få avslutte dette blogginnlegget. Følgende passasje er hentet fra Veimerker og ble skrevet påsken 1960:

”Når jeg tenker på dem som er gått foran, kjenner jeg meg som i et selskap den døde timen som gjenstår etter at hedersgjesten har forlatt lokalet. Når jeg tenker på dem som kommer efter – eller blir igjen – synes jeg, jeg er med på å forberede en fest hvis glede jeg ikke skal få ta del i.”

Forsidefoto: Kofi Annan Foundation

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s