Leder og menneske

“You cannot manage other people unless you manage yourself first”, var en erkjennelse som ledelsesprofessoren Peter Drucker til slutt kom til. Smak litt på den – du kan ikke lede andre mennesker før du kan lede deg selv. Eller kanskje enda mer korrekt på norsk: du kan ikke lede andre mennesker før du har styring på deg selv. Kanskje kunne vi til og med sagt «før du kjenner deg selv». Men er det ikke interessant at Drucker har valgt å ta med ordet «mennesker» i setningen? Det hadde han strengt tatt ikke trengt rent grammatisk. Men ledelse handler om mennesker, og det har han klart å synliggjøre på en fin måte.

Ledelse handler altså om mennesker, men også om lederen selv som menneske. Det er ikke alltid så åpenbart, og kan også være en vanskelig erkjennelse for den som har valgt å bli leder. Ledelse handler nemlig altfor ofte om hva som skjer utenfor oss selv – om såkalte utenforliggende årsaker. Vi har fokus på å forholde oss til det som skjer «der ute», i markedet, i samfunnet og i politikken. Vi har fokus på innovasjon og endring, på omorganisering og vekst. Men hvor står lederen midt i alt dette? Ikke som lederen med stor L eller sjefen med stor S. Hvor står lederen som menneske?

Bevisst, våken og fokusert

Dette handler om kapasitet til å forholde seg til det som skjer «der ute», men også om kapasiteten til å takle det som skjer «der inne». Det handler om å være bevisst, våken og fokusert om å ha evne til å tolke det landskapet du leder i. Og ikke minst handler det om å evne og se muligheter og løsninger i en tid som kan fremstå som svært uoversiktlig. Men det handler også om evnen til å svare på tidens krav fra de medarbeiderne du har og de talentene du veldig gjerne vil ha med på ditt lag.

Det er nemlig slik at i likhet med oss mennesker så vokser og utvikler også samfunn og kulturer seg. Heldigvis. Noen mener at dette skjer raskere i dag, blant annet på grunn av globalisering og digital kommunikasjon. Vi skal ikke lengre tilbake til begynnelsen av 1960-tallet for å finne en av de største mentale skiftene vi har vært vitne til i vår menneskelige utvikling. Det er nemlig ikke lengre siden vi på en mer kollektiv skala begynte å stille spørsmål ved «hvorfor vi gjør som vi gjør». Elementer av dette har selvfølgelig alltid vært der, ellers hadde vi ikke utviklet oss i det hele tatt, men dette er hva bevissthetsforskere kaller et særlig stort skifte i bevisstheten vår. Dette er også et av de grunnleggende trekkene ved den tidsepoken som etter hvert fikk betegnelsen postmodernismen.

Den nye lederrollen

I dag er denne evnen til å stille spørsmål både ved det vi gjør og det vi føler noe vi tar for gitt. Vi gjør det i større eller mindre grad alle sammen, også i lederrollen. Professor Øyvind Lund Martinsen på BI sier det omtrent slik: «dagens medarbeidere er mennesker som hele tiden går rundt og kjenner etter hvordan de har det». Dette er en del av den hverdagen du som leder må forholde deg til, og da nytter det ikke at du skal være den eneste som ikke kjenner etter. Og så er det også slik at dårlig ledelse får større konsekvenser når det utøves mot mennesker som har evnen til å føle og tenke etter hva som skjer. Men dette er ikke nødvendigvis en enkel jobb. Professor Jeremy Hunter ved Drucker School of Management sier det omtrent slik: «Economics is hard science, but this is even harder science». Han leder «The Executive Mind Leadership Institute», som er et av de fremste på dette området i dag. Instituttet har også en visjon som sier mye om både den utfordringen og det potensialet som ligger i denne måten å tenke lederskap på:

«To live in a world where it is taken for granted that leaders continually develop and refine their inner qualities to better manage their outer challenges. Such leaders live generative lives of meaning and purpose while supporting the growth of others and the well-being of society.”

En fornorsket versjon av dette kan være:

Visjonen er å leve i en verden der det tas for gitt at ledere kontinuerlig utvikler og forbedrer sin indre kapasitet for bedre å kunne håndtere sine ytre utfordringer. Slike ledere lever et liv med mening og formål, samtidig som de evner å støtte andres vekst og en positiv utvikling av samfunnet.

Når du påtar deg å være leder tar du også på deg et ansvar for noe større enn deg selv. Du tar på deg ansvar for andre mennesker og for organisasjonen du er leder i. Men det å være leder betyr også et ansvar for det samfunnet som eksisterer rundt deg og din ledergjerning. Det er dette samfunnsansvar, eller samfunnsengasjement, handler om. Blant annet.

Dette er noe å strekke seg etter!

 

Illustrasjonsfoto: WordPress.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s