De redde topplederne

Ledere som gjemmer seg bak IQ-tester og padleturer er egentlig bare små, redde gutter – og noen jenter.

Den siste uka har vært merkelig. For min del har jeg vært vitne til ledelse på alle plan, fra de store visjonære høyder til den aller dypeste og skremmende bunn. Verst ut kom konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST Media Group da han utfordret VGs Hanne Skartveit til IQ-test og padletur i diskusjonen om hvorfor konsernets ledelse kun består av menn. Dette har heldigvis vakt reaksjoner både hos styreleder Anette Olsen, hos ansatte – og ikke minst hos journalister i konsernets medier. En av de bedre kom fra Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv.

Om Bjørkavåg kom bedre ut med sitt forsøk på å legge seg flat og si at han heller burde invitert Skartveit ”på scones og te og hørt på hennes meninger”, er jeg usikker på. Det blir litt fra den ene grøftekanten til den andre, tenker jeg. Spesielt når han i samme intervju ikke helt klarer å signaleffekten med feil fortegn i det å arrangere firmafest med Bond-tema med påfølgende bilder av seg selv og lettkledde damer på sosiale medier. Av en eller annen grunn flimrer ordet dinosaur foran øynene mine akkurat nå…

Men denne bloggen handler blant annet om medfølelse og tilstedeværelse, og Bjørkvåg – i likhet med andre ledere i hans posisjon – har også krav på medfølelse. For verden er i rask endring og karusellen svinger raskere og raskere. Om den skal svinge i en spiral som går oppover eller nedover har vi imidlertid muligheten til å påvirke selv.

Min tanke er at ledere som dette dypest sett er usikre, noe som får dem til å fremstå som små redde gutter. Eller jenter, for dette handler mer om utsyn og vidsyn enn om kjønn mener jeg. Dette er ikke et forsøk på å tillegge noen karakteristikker, snarere et forsøk på å analysere hva som egentlig skjer. Vi ser daglig en annen slik type leder utfolde seg ”der over dammen”, så dette er noe som ligger ganske åpent i dagen for oss.

Og da begynner jeg å nærme meg høydepunktene. For litt over en uke siden deltok jeg på konferansen ”Conscious Leadership” som stiftelsen Wisdom together arrangerte i Oslo. Stiftelsen ledes av Alfred Tolle, tidligere administrerende direktør i Lycos og direktør i Google. En visjonær mann som har gått i front i forhold til en ny type ledelse, blant annet basert på medfølelse, empati og tilstedeværelse. Og det med stor suksess.

En av de forskerne Tolle har arbeidet tett med i mange år er Otto Scharmer fra MIT. Scharmer var tilstede på konferansen og fortalte om sitt arbeid med det han kaller ”Theory U” og programmet U.Lab på MIT som hittil har engasjert titusenvis i et globalt og åpent utdanningsopplegg. Kort fortalt er ”Theory U” både en teori og analyse av dagens samfunn og en oppskrift – eller metodikk – for hvordan man kan ta tak i og endre på den negative utviklingen vi er vitne til. Noe ganske unikt i akademisk sammenheng altså.

Etter mange års forskning har Scharmer og hans team kommet frem til at vi ser tre grunnleggende måter å respondere på endring på, både hos ledere og alle andre. Disse er:

  • Downloading (nedlastning): De som ser og anerkjenner at det finnes utfordringer, men som tenker at disse utfordringene kan løses ved å gjøre mer av de vi allerede gjør. Altså i størst mulig grad fortsette som før.
  • Absensing (fravær): De som også ser og anerkjenner utfordringene, men tenker at disse best kan løses ved å se tilbake til hvordan vi har løst utfordringer tidligere, lære mest mulig av historien eller mane fram fordums storhet.
  • Presensing (tilstedeværelse og åpenhet): De som ser og anerkjenner utfordringene, og tenker at disse best kan løses ved å anerkjenne at vi er i en ny situasjon som må løses med helt nye tanker og ideer.

Dette er en svært forenklet beskrivelse, men dere ser tegninga – ikke sant? Scharmer bruker Hillary Clinton som et godt eksempel på den første kategorien og, ikke uventet, Donald Trump som et eksempel på den andre. Vi trenger ikke å gå lengre enn til slagordet ”Make America great again”.

Her er vi ved kjernen av min påstand om at noen ledere egentlig bare er redde – uavhengig av kjønn. Jeg tror at de er redde fordi de står midt i disse enorme endringene, og plutselig stemmer ikke terrenget hverken med kartet eller kompasset som de i sin tid fikk utdelt på lederutdanningen.

Slikt skaper frykt. Det er en helt naturlig menneskelig reaksjon. Og da er det fryktelig (!) enkelt å ta til grep som IQ-tester, padleturer eller Birken på sykkel eller ski. Alt som kan bidra til å synliggjøre den sterke og overlegne lederen. Og, dessverre for de som har gått i denne fella, den lederen som allerede er utdatert. Det er nemlig ikke fysisk overlegenhet, styring og kontroll som skaper best resultater i dagens virkelighet. Dette i forhold til den oppdaterte forskningen som i dag gjøres på ledelse.

Derfor var den en stor glede å lese denne søndagens lederintervju i Aftenposten med Hilde Britt Mellbye i Vinmonopolet, der hun blant annet uttaler:

”Samfunnet og folk har utviklet seg, og det har jeg også. Jeg har tidligere vært mer opptatt av prestasjoner og måling – at folk skulle levere på minst samme nivå som meg. Jeg var mer utålmodig. Jeg har innsett at «soft is the new hard». Med det mener jeg tillitsbasert ledelse – og noe som er helt avgjørende for å utøve god ledelse i dag. Det tjener de ansatte på – og bedriften også fordi det er det som gir best resultater.”

”Soft is the new hard”, eller som professor Jeremy Hunter sier det: ”Economics is hard science, but Mindful leadership is even harder science”.

Dette lover godt, og jeg håper innsikten til Mellbye ikke bare er til utvortes bruk, men også oppleves slik av de ansatte.

Dessverre tror jeg vi kommer til å se mange flere eksempler på de redde lederne i årene som kommer, for endring skaper motstand hos de som reagerer med frykt. Eller kanskje skal vi si heldigvis, for da får vi denne utfordringen i hvert fall opp i lyset. Så håper jeg at disse lederne evner å ta inn over seg nye tider og tør å skape virkelig endring. For de har masse erfaring, energi og gjennomføringskraft som vi har bruk for i årene fremover. De trenger bare å våkne litt, og løfte blikket opp fra den vakre utsikten i Excel…

 

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s