Det starter med ro

Ro er begynnelsen, og ro er slutten. Ro er noe vi har med oss inn i denne menneskelige eksistensen, og noe vi tar med oss videre. Sannsynligvis var det meningen at vi skulle bruke denne roen til noe, men i dagens samfunn er livene våre mer preget av uro enn av ro.

«Når aldri du unner deg rast eller ro, kan ingenting vokse og intet gro.» 
-Arne Paasche Aasen

Denne mangelen på ro er ikke bra for oss. Ro og uro er noe som har opptatt meg store deler av livet. I mine tanker har det snarere vært snakk om energi og mangel på energi, men etter hvert som jeg lærer ser jeg hvor nært knyttet ro og energi er til hverandre. Vi ser det ikke minst på sykdomsstatistikken. Psykiske lidelser og utmattelsessymptomer er det som øker mest i vår vestlige verden. At mangelen på ro er en viktig årsak til dette er jeg overbevist om. Jeg har følt det på kroppen selv.

Meditasjon som verktøy

For meg er meditasjon et verktøy, ikke et mål i seg selv. Målet kan være ulikt for alle, alt fra å få det litt bedre i hverdagen til å bli opplyst. For meg eksisterer det nok mål på flere ulike plan, men til syvende og sist tenker jeg at det handler om å finne kjernen i seg selv – å finne ut hvem man egentlig er. Ofte tenker jeg på meg selv som en løk som er i ferd med å bli skrelt. Meditasjon er verktøyet som hjelper meg til å skrelle av lag for lag – som hjelper meg til å komme nærmere inn til kjernen.

Som mennesker er vi fordømt komplekse. Denne kompleksiteten har gitt oss store fortrinn i utviklingen, men gjør også at vi ofte skaper problemer for oss selv. Vår evne til å tenke og reflektere, både over oss selv og andre, er unik. Men denne evnen sørger også for å holde seg i arbeid, også når vi strengt tatt ikke trenger den. Vi identifiserer oss så sterkt med denne evnen til å tenke at vi har vanskelig for å gi slipp når vi kunne trenge det. Mye av dette er biologisk styrt. Det har bare blitt sånn. Psykologiprofessor Paul Gilbert har påpekt at hjernens utvikling ikke alltid har slått heldig ut. Noen funksjoner er ikke så optimale som vi helst skulle sett, men dette er en realitet vi må forholde oss til. Som han så elegant sier, «det er ikke vår feil».

Ikke i vår beste utgave

For meg er dette enda et argument for meditasjon. Når vi får større kjennskap til hvordan hjernen fungerer og har utviklet seg, vil vi se at vi av og til her en tendens til å jobbe mot oss selv i stedet for med oss selv. Ikke minst gjelder dette i forhold til å skape ro. Vi har til tider en hjerne som går på høygir, ytterligere stimulert av dagens raske kommunikasjon og krav om å være «på» og tilstede. Dette er ikke oss i vår beste utgave, selv om vi liker å tro det. Så lang derfra. Hjernens biologiske utvikling passer nemlig ganske godt overens med en annen utvikling vi har blitt utsatt for, nemlig utviklingen av ego. Evnen til å tenke, reflektere og vurdere oss selv i forhold til andre er som skapt for å bygge ego. Egoet ditt er opptatt av bildet av deg i forhold til andre, ikke nødvendigvis deg slik du egentlig er. Egoet tar ofte styringen når du ikke finner ro eller ikke klarer å tenke deg om. I kampkunst er ego livsfarlig, fordi det fungerer som et slør som ligger over både vurderinger og handlinger. Ego handler ikke om overlevelse og det å forsvare seg selv. Det er dette egoet gjerne vil at du skal tro, at et stort ego er samsvarende med å kunne forsvare seg selv. Dette stemmer ikke. I kjernen av all kampkunst vil du til slutt finne at du må bekjempe ditt eget ego før du kommer videre. Og hva er den største fienden til både ego, uro og mangel på energi? Jo, ro.

Ro som grunmur

Ro er også grunnlaget, eller grunnmuren, for å komme videre med meditasjon som verktøy. For noen kommer roen enkelt, for andre ikke. Her er vi svært forskjellige. Noen får sommerfugler i magen og maur i hele kroppen bare ved tanken på å skulle sitte i ro på en stein ved havet eller på en stubbe i skogen i fem minutter. Andre kan ikke vente på å få lov til å føle på denne roen. At ro er så vanskelig gjør også at jeg mener det er enda større grunn til å ta den på alvor. En god grunnmur av ro vil gjøre det litt enklere etter hvert som du kommer videre til andre meditasjonsteknikker. Å finne roen er grunnleggende uansett hvilken meditasjon du skal gjøre, men å bruke litt ekstra tid på få finne denne roen er etter min erfaring vel verdt det.

Er du av den urolige typen som ikke føler for å gå rett på meditasjon kan det være lurt å finne andre måter å møte roen på først. Start med å kjenne etter om når du føler ro. Hvordan føles dette i kroppen din? Hva er forskjellen på ro og uro for deg? Føler du denne roen noe spesielt sted i kroppen? Du kan også starte med å legge merke til hva som fungerer best for deg. Blir du rolig av å gå tur? Sitte ute med en kaffekopp? Svømme? Det er mange måter å finne en inngang til ro på.

Når du er klar for å teste meditasjon som verktøy for å skape enda mer ro kan du teste min meditasjon for – nettopp – ro:

Meditasjon: Ta deg tid til litt ro

Lykke til!

Hilsen Leif-Arne

 

Foto: Elisabeth Riise. Fra Eggum i Lofoten.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s