Å tvinge frem positivitet gjør deg ikke lykkelig

Harvardprofessoren Susan David går til angrep på det hun kaller positivitetstyrraniet.

I dag kom jeg over et intervju med Susan David i The Washington Post. Siden det passer så godt med det jeg skrev om i innlegget ”Ikke gå glipp av intensjonen”, så måtte jeg bare komme med en kort oppsummering av intervjuet. Les gjerne hele originalintervjuet for å få med deg hele saken.

Hovedpoenget til David er at følelser ikke kan undertrykkes. Den misforståtte tilnærminger fra deler av selvhjelpsmiljøet – at det bare er å fokusere på det positive, så blir du lykkelig – stemmer altså ikke. Dette har vært en liten kjepphest for meg selv også, fordi jeg ser at kunnskap fra for eksempel buddhismen også misbrukes på denne måten. I buddhismen snakker man mye om lykke, men de som tror at den buddhistiske veien betyr at man helt og holdent gjør slutt på negative følelser og smerte er på feil kurs.

–Det som er garantert i livet er at noen ganger kommer det til å ikke gå så bra. Du er frisk, inntil du ikke er det lengre. Du er sammen med en person du elsker, inntil du ikke er det lengre. Du elsker jobben din, inntil du ikke gjør det lengre. Vi kommer til å være i situasjoner der vi føler sinne, tristhet, sorg og så videre. Dersom vi ikke kan lære å håndtere, navigere og være komfortable med et fullt spekter av våre følelser vil vi heller ikke lære å være sterke. Vi må ha litt erfaring med å håndtere slike følelser, ellers vil vi bli tatt på senga. Jeg mener at det sterke kulturelle fokuset vi har på lykke og positiv tenkning faktisk gjør oss mindre sterke, sier Susan David i intervjuet med Washington Post. Og hun fortsetter:

–Mitt neste poeng, og dette er veldig viktig for meg, er at følelser som tristhet, skyld, sorg og sinne er ledetegn for våre verdier. Vi blir ikke sinte for ting vi ikke bryr oss om. Vi blir heller ikke lei oss eller føler oss skyldige for noe vi ikke bryr oss om. Hvis vi undertrykker disse følelsene, så velger vi å ikke lære oss selv å kjenne. Da velger vi å ignorere våre verdier og det som er viktig for oss.

–Og mitt siste punkt: når vi sier til oss selv at vi skal ”tenke positivt” og skyver negative eller vanskelige følelser til side så vil det ikke fungere. Det fungerer rett og slett ikke, fastlår Susan David.

Fire steg til emosjonell styrke

Basert på sin nye bok om emosjonell styrke (eventuelt utholdenhet) beskriver David fire steg mot emosjonell styrke:

Møt opp (Showing up): Det første steget er å møte opp til dine følelser og se dem i øynene. En av de viktigste delene av det å være en hel og sunn person er det å forstå at livet er både vakkert, skjørt og variert. Vi trenger ikke å bli dominert av en følelse eller av kampen mot våre følelser. Vi er store nok til å ta inn over oss alle våre følelser. Å ”møte opp” betyr at du slutter å kjempe med deg selv om hvorvidt følelsene dine er riktige eller gale, eller om du burde eller ikke burde føle noe bestemt.

Ta et steg til siden (Stepping out): Det neste steget er å kunne ta et steg til siden. Her kan man gjerne inkludere øvelser i Mindfulness. Å ta et steg til siden er når vi klarer å se de tankene og følelsene vi opplever litt på avstand. Det er den delen av oss som er klok nok til å forstå at når vi opplever tanker og følelser så betyr det ikke nødvendigvis at de er riktige – det betyr ikke at du må handle ut fra dem. Det handler bare om hvordan du føler deg.

Følg ditt hvorfor (Walking your why): Det tredje steget er å følge ditt hvorfor. Du har møtt opp og tatt et steg til siden, men hvilke valg gjør du innenfor det rommet du nå har skapt mellom deg selv og tankene og følelsene? Før du kan gjøre noe som helst må du ”vite ditt hvorfor”, eller kjenne dine verdier. Dette steget går ut på å identifisere hva du tror på og hvilken adferd som er viktig for deg.

Gå videre (Moving on): Så, endelig, kan du gå videre. Dette handler egentlig om å skape gode og effektive vaner som stemmer overens med dine verdier og dine ønsker-mål. Et ønske-mål er en forandring som er drevet av dine verdiger, i motsetning til et ha-mål som kommer utenfra. Hvis du for eksempel forsøker å gå ned i vekt, kan du føle at dette er noe du må gjøre fordi legen din har fortalt deg at du må eller på grunn av skam. Det forskningen viser er at dersom du føler at du må gå ned i vekt, så vil du se et kakestykke helt annerledes. Fristelsen vil faktisk øke.  Et ønske-mål er derimot grunnleggende knyttet til det som er viktig for deg. Du ønsker å gå ned i vekt fordi du vil ha bedre helse. Det vi vet er at dersom du har et ønske-mål så vil følelsen av fristelse minske. Det er altså avgjørende at målene våre stemmer overens med verdiene våre dersom vi skal få til varig endring.

Et interessant intervju synes jeg. Dette er en oppsummering av deler av intervjuet. Dersom du ønsker å få med deg hele kan du altså lese det her.

Ønsker du å teste din emosjonelle styrke? Susan David har laget en test som du kan bryne deg på.

Foto: Shutterstock.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s