Når de små tingene faktisk teller

I godt og vel en måned har jeg vært i gang med et eksperiment. Jeg har skrevet daglig i min ”Five-minute journal”. Blant annet omtalt som dagboken for de som ikke skriver dagbok.

Min farfar skrev dagbok hver eneste dag fra han ble pensjonist til han gikk bort. Det har alltid imponert meg, og det er definitivt fasinerende å lese om små og store begivenheter i familien – blant annet om første gang jeg kom på besøk, bare noen uker gammel. Jeg må innrømme at jeg selv har forsøkt å skrive dagbok mange ganger, men jeg har liksom aldri kommet i gang. Denne gangen har jeg klart å følge opp, og bare det burde være bevis nok for at denne måten å skrive dagbok på er genial. Men den har langt mer å by på en tålmodighet for de utålmodige.

Gjennom denne måneden har jeg blant annet lært at det faktisk er de små tingene som teller og at ting ikke alltid er så ille som de kan se ut som. Dette visste jeg selvfølgelig fra før, men kun som en intellektuell øvelse tror jeg – som en etablert sannhet som alle vet, men mange kanskje likevel går rundt og betviler. Er det ikke litt sånn?

Det geniale med denne dagboken er at den er delt inn i to seksjoner, en for morgenen og en for kvelden. I tillegg til å starte dagen med et inspirerende sitat må jeg gjennom følgende tankeøvelse hver morgen:

  • Jeg er takknemlig for… (skriv tre ting)
  • Hva ville gjøre dagen i dag bra? (skriv tre ting)
  • Skrive en daglig affirmasjon, jeg er…

På kvelden oppsummerer jeg dagen ved å skrive ned tre fine (eller fantastiske) ting som hendte i dag og litt om hvordan jeg selv kunne gjort dagen i dag bedre.

Det er kun lov til å skrive om ting som er innenfor din egen kontroll. For eksempel kan jeg ikke skrive at dagen i dag hadde blitt bra om noen bare kunne gitt meg en stor sum med penger. Ikke så veldig konstruktiv egentlig, og en nesten hundre prosents sjanse for å bli skikkelig skuffet når dagen er over.

Etter å ha holdt på med denne en stund nå innser jeg hvor lett det er å falle inn i et mønster der man fraskriver seg selv ansvar for sin egen situasjon. Det er fryktelig lett å tenke at en situasjon, eller livet selv, ville vært bedre ”hvis bare det hadde vært sånn eller slik”. Men som oftest er det ikke slik at noen bare kommer og rydder opp for deg. Alle kan selvfølgelig be om hjelp, men oftest må man ta det første skrittet selv. Det at man alltid kan finne tre ting å være takknemlig for uansett hvor tung og mørk dagen kan synes når man våker, er en ganske god måte å realitetsorientere seg selv på. Det samme når man stort sett også klarer å finne tre måter man selv kan gjøre dagen sin bedre på.

Og det er her de små tingene kommer inn. Igjen gjelder det å holde seg til noe man selv kan styre. I min dagbok finner jeg ofte det å lære noe nytt, ha tid med datteren min, leke, latter, humor, kreativitet, positivitet, aksept og meditasjon. Dette er alle handlinger som beviselig gjør dagen min bedre – og de koster stort sett ikke fem flate øre!

Hvis jeg skal kritisere denne dagboken for noe, er det at navnet av og til kan være noe misvisende. For meg kan noen dager være såpass tunge at jeg bruker langt mer enn fem minutter på å svare på disse spørsmålene. Men jeg finner svar! Når jeg blar meg tilbake så finner jeg en del steder der det står at den tredje tingen jeg er takknemlig for den dagen er ”en god kopp kaffe”. Det er en liten kode til meg selv. Den dagen har jeg presset sitronen for å holde meg på den positive og konstruktive siden. Men så er det jo riktig også da. Det er ingenting som er bedre enn en god kopp kaffe på morgenen!

På kvelden ser jeg også at det er de små tingene i livet som stikker seg frem. Veldig ofte er det et godt møte med mennesker og gode samtaler som havner øverst på lista over fine ting som har skjedd den dagen. At jeg har fulgt opp på det jeg har sagt ville gjøre dagen i dag bra, ting jeg har lært, en god latter, meditasjon og trening et andre opplevelser som gjør at jeg kan legge meg og være tilfreds.

Og så er det faktisk fint å evaluere seg selv ved å tenke litt over hvordan man kunne gjort dagen enda bedre. Ofte dukker datteren min opp her ser jeg…så kanskje det heller skulle stått ”hvordan kan du bli en enda bedre pappa?”. Noe skal man jo ha å strebe etter!

NB: I en tid da de fleste blogginnlegg er gjennomsyret av sponsing kan jeg opplyse at jeg har kjøpt min ”Five-minute journal” selv, og ikke mottatt en krone av noen for å skrive dette innlegget .

Sitat fra dagboken:

”The ultimate measure of a man is not where he stands in moments of comfort and convenience, but where he stands at times of challenge and controversy.”

-Martin Luther King, JR.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s