Jeg er sint!

Jeg har en datter på seks år. På mange måter er hun den beste læreren jeg kunne fått.

Å være foreldre er en øvelse i å feile og lykkes hver eneste dag – opptil flere ganger om dagen. Da den tidligere amerikanske visepresidenten, Jo Biden, holdt sin avskjedstale snakket han blant annet om sønnen sin. ”Vi har aldri helt funnet ut hvem som er faren i Biden-familien – han eller jeg”, sa han blant annet. Det kjente jeg meg umiddelbart igjen i. Av og til, og spesielt når jeg får tenkt meg om, lurer jeg på hvem som egentlig er den voksne hjemme hos oss også.

Det hender, selv hjemme hos oss, at frustrasjon og sinne tar overhånd. Ofte kan vi ende opp med følgende utveksling:

Jeg: Åå…slutt å vær så sur (eller sint, eller…ja…du skjønner)
Datter 6 år: Det er ikke meg!!
Jeg: Ikke deg??? Hvem er det da?
Datter 6 år: Det er ikke meg, sier jeg!!
Jeg: Ja, men noen må det være.
Datter 6 år: IKKE MEG!!!!!

Og med det har vi havnet i det som vel må kunne kalles en fastlåst situasjon.

Det er flere dimensjoner i dette. Den mest åpenbare er selvfølgelig at jeg i etterpåklokskapens lys ofte må krype til korset å innrømme at det nok var jeg som var sur lenge før henne. Datter 1 – pappa 0.

Men det finnes en annen dimensjon også, som jeg bare nylig har begynt å tenke på. Spesielt etter at hun begynte på skolen. Og det er hvordan språket former oss. Jeg hørte nylig noen snakke om dette med språk, og hvordan vi for eksempel snakker om følelser på ulike språk. På norsk sier vi typisk at jeg er sint, jeg er sur, jeg er lei meg eller jeg er deprimert. På portugisisk sier man for eksempel at jeg er med sinne. Dette gjør et hav av forskjell.

Du som person er ikke sur, selv om du akkurat nå føler sinne. Barn forholder seg ikke nødvendigvis til disse nyansene. Når jeg på en bastant måte konstaterer at datteren min er sur, så ser jeg hvordan hun kan ta dette bokstavelig. Hun, den stort sett morsomme gledessprederen, er jo slett ikke sur – det er ikke hvem hun er. Akkurat nå føler hun sinne eller frustrasjon, men det definerer ikke henne som person. Og ikke minst – det gir oss en helt annen utvei av situasjonen. Neste gang skal jeg i hvert fall forsøke å si ”jeg føler meg litt sur akkurat nå, gjør du også det?”. Jeg tror vi får til et litt annet resultat da.

Prøv dette selv også. Ikke bare i forhold til barn. Neste gang du har en dårlig dag, er sur, lei sint eller føler deg nedenfor og litt deprimert. Forsøk å bytt ut ”er” med ”er med”. Etter å ha blitt oppmerksom på dette er min erfaring at slike tunge følelser ofte slipper raskere. Hvis jeg er lei meg har jeg definert meg selv, ofte for resten av dagen om ikke lengre. Hvis jeg tillater meg å, om så bare for en liten stund, være med følelsen av å være lei seg kan jeg raskere akseptere at slik er det akkurat nå og gå videre med dagen.

Jeg hører gjerne fra deg om hvordan dette oppleves for deg, eller om du har helt andre tanker enn meg om dette.

Hilsen Leif-Arne

Foto: Shutterstock.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s