Krigerens dans

Når Bjarte Hiley instruerer i Daomove er det mykt og vakkert, nesten subtilt. At denne bevegelsesformen er resultatet av et helt liv med kampkunst og tre års hard Kungfutrening i Wudangfjellene i Kina er nesten ikke til å tro. Eller kanskje er det helt naturlig?

Selv om kampkunst har et ganske barskt image vet den ekte kampkunstneren at det alltid må eksistere balanse. Det er kontrastene mellom det harde og det myke, og det som skjer i rommet imellom som skaper kunsten i kamp. Det handler om balansen mellom yin og yang, og i Bjartes tilfelle, om å bevege seg i ett med Dao.

Det som ikke kan forklares
Bjarte har tilbrakt tre år i den daoistiske fjellkjeden Wudang i Kina, der han har trent Kungfu og lest gamle kinesiske tekster. Her ble han akseptert som den første vestlige studenten hos mester Zhong Xueyong. For å forsøke å forklare hva Daomove handler om viser han til første vers i teksten Dao Te Ching:

Den Vei som kan fortelles om er ikke en Uforanderlig Vei;
De navn som kan nevnes er ikke uforanderlige navn.
Det var fra den Navnløse at Himmel og Jord opprann;
Den navngitte er kun moren som fostrer opp de ti tusen skapninger,
hver etter sin type. (fra Wikipedia)

–Dao er et vanskelig konsept å forklare, fordi det i sin natur ikke kan forklares. Dao eksisterer på et vis forbi det vi kan navngi og sette ord på. Det må erfares, forklarer Bjarte.

Om å skape et rom
Det han gjør gjennom Daomove er å skape et rom for denne erfaringen. Dette gjør han både gjennom egne oppvisninger der bevegelse blir til i møtet mellom ham selv, musikk og de som er tilstede, samt i egne workshops der deltakerne arbeider med sine egne prosesser og sin egen utvikling. Daomove ligger derfor nærmere en mote for egen utvikling enn en form for trening.

–Som tilrettelegger forsøker jeg å skape et rom der alt er åpent – alt kan skje. Jeg inviterer deltakerne til å lytte til sin egen kropp, til hva som skjer i møtet med de andre i rommet og til det å være her og nå. Jeg legger til rette for bevegelse, men også for stillhet og ikke-bevegelse. Vi forsøker å slippe de tankene vi måtte ha om hva som skal eller ikke skal skje – tilknytningen vi kanskje har om det ene eller det andre. I rommet som skapes kan det oppstå et mer personlig rom for det som ber om å bli kjent på, og som du ikke hører – eller vil høre – i en travel hverdag. Det kan være sorg, sinne, glede eller noe annet. I Daomove arbeider vi med det som oppstår i øyeblikket. Jeg pleier å si at vi bruker kroppen som stemmegaffel.

I gruppene til Bjarte får deltakere rikelig anledning til å gå inn i seg selv, men det som oppstår i relasjonen til de andre deltakerne er også viktig. Her oppstår det også rom for interaksjon og utveksling. Det gjelder – igjen – å følge flyten og øyeblikket. Ved sin rolige og meditative tilstedeværelse skaper Bjarte trygge omgivelser for det som måtte skje.

Kampkunst og dans
Selv om han er både muskuløs og smidig har han kanskje ikke akkurat den fremtoningen mange vil forvente av en kampkunstner. Og hvor kommer dansen inn?

–Jeg har nok alltid vært en danser, men dans har også alltid vært et av de skumleste uttrykkene for meg. Jeg har nydt å bevege meg fritt og til musikk, men da gjerne alene. Så det har alltid ligget under der et sted.

Etter mange år med hard trening, stillhet, meditasjon og studier valgte du plutselig å bryte med kampkunsten. Hva skjedde?

–Jeg kan ikke beskrive det på en annen måte enn at jeg plutselig fikk en massiv åpning til det som for meg opplevdes som universell eller massiv sannhet. Igjen er dette noe som ikke kan beskrives med ord, men det føltes som om hele meg ”slapp”. Jeg var ikke viktig lengre. Kampkunsten hadde blitt en rolle som jeg identifiserte meg veldig sterkt med, og nå så jeg at denne rollen ikke tjente meg lengre. Jeg kjente veldig sterkt for å slippe alle krav og se hva som nå skulle skje.

Bruddet med kampkunsten
Det kan ikke ha vært en lett prosess. Et så tradisjonelt miljø som du var i har sin egen disiplin og æredskodeks?

–Det er riktig, men jeg opplever ikke at dette bruddet handler om vanære. Selv om jeg ikke identifiserer meg med å være Kungfu-mester og linjebærer på samme måte, er kampkunsten og Wudang-tradisjonen fortsatt en del av meg. Den vil alltid være der, og har vært en veldig viktig del av min prosess frem til der jeg er i dag. Det jeg gjør nå gjennom Daomove opplever jeg absolutt som en forlengelse av dette. Jeg opplever at det jeg nå gjør går mer direkte inn i potensialet, i det som kan komme ut av denne utviklingen.

Og som grunnlag for Daomove har han tatt utgangspunkt i det daoistiske prinsippet om Wu-wei, eller ikke-handling.

–Wu-wei handler om en intens lytting til øyeblikket, nærmest som en flyttilstand. Grensen mellom handling og opplevelse viskes ut, og vi blir handling. I dette møtet har vi to valg, enten å gi slipp og flyte med eller forsøke å ta styring over det som skjer. Wu-wei handler om å gi slipp på ønsket om å ta styring og følge det som skjer, forklarer han.

Nærvær og livsglede
Bjarte har holdt på med Daomove i to år nå, og konseptet og metoden er – selvfølgelig –  i stadig utvikling.

Hvilken tilbakemelding får du fra de som deltar?

–Jeg får høre at folk åpner seg mer enn de har gjort tidligere, at de kjenner mer nærvær og livsglede og at de opplever nærvær med de de har rundt seg. Dette rommet ekisterer jo for å ha plass til å føle på det som skjer i hverdagen. Vi går i dette hver eneste dag, men ofte gjør vi dette ubevisst. Vi har mange gitte oppfatninger både om hvordan vi og andre er, eller burde være. Da kan det være at vi møter oss selv i døra når vi begynner å se innover, når vi tør å gå inn i et åpent møte med vår egen lukkethet. Representerer dette hva jeg faktisk opplever, er et naturlig spørsmål som kan dukke opp i et slikt møte med seg selv og andre.

Empati og medfølelse
Jeg opplever at det i disse dager snakkes mer om empati og medfølelse, og hvor viktig disse kvalitetene er i det samfunnet vi lever i nå. Tenker du at Daomove også kan brukes til å utvikle empati og medfølelse?

–Absolutt. Jeg opplever at mange får mer kontakt med følelser i seg selv som de enten har unngått å kjenne på eller som det kanskje har vært vanskelig å kjenne på alene. I slike grupper møter man både seg selv og andre og får en annen form for innsikt. Jeg er overbevist om at dette skaper større forståelse både for oss selv og andre, noe som er en forutsetning både for empati og medfølelse. At vi er i kontakt med oss selv og øyeblikket gjør det også lettere å kjenne empati for det andre mennesket, avslutter Bjarte Hiley.

For tiden bor Bjarte i Amsterdam, men er jevnlig hjemme i Oslo for å holde workshop. Følg med på www.daomove.com eller https://www.facebook.com/daomove/

Foto: Bjarte Hiley.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s