Veien ut er inn

Dette er mitt første innlegg på bloggen innover.no – en ide jeg har ruget på en stund etter at mitt aller spede bloggforsøk gikk på trynet for noen år siden. Og så handler dette innlegget da også om å gå på trynet, men på en langt mer smertefull måte enn å feile med en blogg.

 Dersom du heller vil høre på innlegget enn å lese det, har jeg lest det inn for deg på SoundCloud (lengde 7.16 minutter). Len deg tilbake å lytt!

Dette innlegget er inspirert av visdomsordet ”veien ut er inn” av buddhistmunken Thich Nath Hanh.

Rett på trynet

I sommer gikk jeg skikkelig på trynet. I en fullpakket og ferieklar bil på tur på norgesferie sa det stopp. Panikkangsten kom kastene over meg og feriemarerittet var et faktum. Verst var det å krype til korset og ta samtalen med familien. Ferien måtte avbrytes omtrent før den var begynt, og nesa vendes hjemover. Styggen på ryggen ville ikke ha ferie. Jeg har møtt han før, men det er over 20 år siden han har sparket så hardt. Det var bare en ting å gjøre: få hjelp nå!

Selv om jeg i skrivende stund fortsatt er delvis sykemeldt har jeg vært heldig. Allerede før dette skjedde hadde jeg begynt å arbeide mer seriøst med å vikle meg ut, og hadde allerede en terapeut jeg kunne snakke med. Den første SMSen til henne var kanskje det viktigste steget for å starte prosessen med å vikle seg ut av det jeg nå hadde viklet meg inn i.

Gi det betydning!

Hvorfor forteller jeg dette? For syv år siden opplevde jeg et smertefullt og vanskelig dødsfall i familien. På sykehuset etterpå møtte jeg en sykehusprest som overhodet ikke levde opp til forventningene av en sykehusprest. Heldigvis. Han hadde et klart budskap: dere kan ikke forvente å finne noe mening i det som har skjedd – men dere kan velge å gi det betydning. For en lettelse! Denne evinnelige jakten på mening hadde allerede begynt å kverne i hodet mitt, og så kunne jeg slippe den tanken helt. Det var en befrielse.

Slik føler jeg det med den perioden jeg har vært gjennom nå også. Slike opplevelser er altfor smertefulle og skremmende til at jeg finner noen åpenbar mening. Men det er også for mye jævla slit å vikle seg ut av dette igjen til å ikke ta seg bryet med å gi det betydning.

 Utvikling eller vikle seg ut?

Jeg har brukt mye av livet til å vikle meg inn – i oppfatninger, tanker og handlingsmønstre. Jeg bruker også en god del tid og krefter på å vikle meg ut igjen. Lenge har jeg nok tenkt på dette som personlig utvikling, men etter hvert har utvikling og det å vikle seg ut for meg blitt to ulike ting.

I mitt hode, og jeg tar all mulig høyde for at det bare er mitt hode som er skrudd sammen på den måten, betyr utvikling en tydelig retning – først og fremst fremover og oppover. Utviklingen har er mål, den har smil om munnen og gir håp for fremtiden. Og ikke minst: utvikling stiller krav til prestasjon og sammenligning med andre. Å vikle seg ut, derimot, sier noe om en helt annen prosess. Her er det ikke rom for enkle løsninger. Her ligger det an til både fremskritt og tilbakeslag, blindveier og muligheter for å vikle seg inn i nye floker. Men det handler også om et genuint ønske om å komme videre på veien i det å være menneske(lig).

Dette handler om ord, oppfatning og forståelse, men etter å ha jobbet med tekst og kommunikasjon hele livet blir man var for slike nyanser. Og så begynner jeg som sagt å få litt erfaring med å vikle meg inn, ut, inn og ut igjen.

Dette er en interessant prosess. Her er ingen rette veier! Min erfaring er etter hvert at mye handler om oppmerksomhet og utholdenhet. Det er nemlig ikke gitt at det å vikle deg ut ikke tar mot og krefter. Snarere tvert imot. Man blir sliten og lei underveis og det er fort gjort å tenke at dette får være godt nok. Da kan innviklingsprosessen starte før du aner.

Betydningen

Etter utallige timer og kilometer på daglige turer i marka i løpet av sommeren og høsten har jeg komme frem til at denne bloggen kan være en god måte å gi mine opplevelser betydning på. At min prosess hadde vært helt annerledes, og mye brattere, dersom jeg ikke hadde vært så bevisst på å vikle meg ut er jeg ikke i tvil om. Litt over 10 år med japansk kampkunst, ni år som elev av en tibetansk buddhistmester og stadig bedre forståelse av meditasjon, mindfulness, empati og medfølelse har gitt meg innsikt og kunnskap til å jobbe med meg selv, også når veden faller fra hverandre. Da panikken rev som verst fryktet jeg at alle årene med trening og øvelser hadde vært bortkastet, men jeg har i løpet av sommeren og høsten følt på kroppen at den frykten var uberettiget.

Jeg håper at jeg med denne bloggen kan skape en ressurs og et sted for håp og inspirasjon for andre som ønsker å vikle seg ut. Enten i rollen som menneske, som leder, som medmenneske eller hvilken annen rolle man ønsker å fylle. Jeg ønsker å kombinere egne refleksjoner med intervjuer med andre mennesker som har noe å bidra med.

En slik reise kan ta oss mange steder, og ikke bare i refleksjonens og meditasjonens tradisjonelle forstand. Det skjer mye spennende (og skremmende) i verden for tiden, og jeg tror tiden er inne for å se mer innover før man pøser ut med ord, meninger og holdninger. Blant annet tror jeg vi fremover kommer til å se behovet for en ny type lederskap for å møte de utfordringene vi står overfor. Organisasjonen Global Citizen, som nylig ble løftet frem på NHOs årskonferanse, er et godt eksempel på dette. Derfor ønsker jeg også å ta opp tema som ledelse, arbeidsliv og sosialt entreprenørskap – blant annet.

Jeg håper du vil være med meg på denne reisen, og at du kan finne nyttige ting som kan være til hjelp for deg også. Velkommen Innover!

Foto: Leif-Arne Kristiansen

Les også:

Krigerens dans – mitt intervju med Bjarte Hiley.

Meditasjon: Ta deg tid til litt ro.

 

Kommentarer

3 kommentarer på “Veien ut er inn”
  1. Elsa sier:

    Æ e stålimponert… så fantastisk bra👏 Heier på deg. Dette blir spennende LYKKE TIL❤

    Liker

  2. mettelineogeirik sier:

    Så utrolig fint skrevet. Ga meg noen aha’s ! Takk ☺️🤸‍♀️

    Liker

    1. Leif-Arne Kristiansen sier:

      Tusen takk for fin kommentar. Det var godt å høre Det er disse aha’ene vi går for! 👍🏻😊 Hilsen Leif-Arne

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s